Lån uten sikkerhet og kredittlån – finn ut hva som er forskjellen

I dag kan man velge blant et stort antall forskjellige lån som kan bidra til at man får realisert drømmene sine. Men alle disse ulike lånene man kan ta opp, kan også føre til forvirring rundt hva som er hva. Hvis man går inn på bankenes nettsider, som for eksempel www.remember.no, kan man få hjelp til å finne ut hva man kan søke på. Det er mange som tilbyr forbrukslån, så det kan være lurt å lese seg opp.

Både forbrukslån og kredittlån faller inn under kategorien lån uten sikkerhet. Dette er altså lån der banken ikke har sikkerhet i låntakers eiendeler. Forhåndsfinansiering av varer hører også til denne gruppen. Siden banken ikke har sikkerhet i eiendeler, vil risikoen deres være høyere. Dette fører til høyere renter. Samtidig kan det være en forskjell i hvor strengt disse lånene blir regulert. Det som skiller seg ut her, er kredittlån med lav kredittramme.

Nye regler

I februar 2019 valgte regjeringen å stramme inn på regelverket om forbrukslån. Tidligere hadde man hatt retningslinjer for dette, utarbeidet av Finanstilsynet. Dessverre var en del banker som valgte å ikke følge disse retningslinjene, og dermed ble det strengere. Finansdepartementet fastsatte derfor en forskrift om forbrukslån. Denne forskriften regulerer hvor mye man kan ta opp i lån, hvor lang nedbetalingstiden skal være og hvilke krav som stilles til låntakers økonomiske situasjon. Bankene er pålagt å gjøre kredittsjekk av låntaker.

Det var daværende finansminister, Siv Jensen, som satte i gang arbeidet med den nye forskriften. Hun mente at tallene rundt forbrukslån i Norge i lengden kunne utgjøre en potensiell risiko for norsk økonomi. Utgangspunktet for bekymringen var at en del som tok opp forbrukslån, ikke klarte å betjene lånet. Hun mente derfor at hvis for mange ikke klarte å betjene lånet, så kunne det påvirke stabiliteten i norsk økonomi. Derfor var det et ønske om større bærekraftighet.

Verdt å huske på

Når man vurderer å ta opp forbrukslån, er det noen ting man bør sette seg inn i. Et vanlig forbrukslån er når man kan låne en viss sum med penger fra en bank eller et finansieringsforetak. Det kan være visse krav man møter og som man må innfri, i tillegg til reguleringene i forskriften, for å forbrukslån. I forskriften er det blant annet fastsatt at låntaker må klare en potensiell renteøkning på 5 % for å kunne få lånet.

Bankene kan også sette sine egne krav til låntaker, så lenge de ikke går imot reguleringene i forskriften. Det kan blant annet være at man må være over en viss alder for å få lån, eller ha en årsinntekt over en gitt grense som banken setter. Det som er lurt, er å bruke tid på å undersøke hva de forskjellige bankene krever. I tillegg bør man sjekke ut hvilke lånebetingelser man kan få på de forskjellige stedene.

Kredittlån

Kredittlån kan man få ved å ha kredittkort hos en bank. I motsetning til vanlige debetkort, vil ikke kontoen til kortinnehaver belastes når man bruker det. Summen blir istedenfor satt opp som en regning til kortinnehaver. Dermed fungerer det til en viss grad som et lån, altså at man får pengene i forkant og må betale senere. Man kan ha forskjellig maksimumssum på kredittkort – dette er en avtale man kan gjøre med banken.

Selv om kredittkort faller inn under kategorien «forbrukslån», er det noen unntak fra reguleringene i forskriften. Hvis for eksempel kredittrammen på kredittkortet er på under 25 000, vil ikke disse reguleringene gjelde. Det forutsetter at man ikke har andre kredittkort i tillegg. Med kredittkort får man krav om tilbakebetaling, og man kan velge om man vil betale hele summen eller dele den opp. Hvis man betaler alt med en gang, pleier det som regel ikke være renter.

Hva som lønner seg

Når det kommer til hva man eventuelt skal velge av forbrukslån og kredittlån, vil det avhenge av hva den enkelte låntaker har behov for. Hvis man for eksempel vet at det er snakk om mindre beløp hver måned, kan kredittlån være den beste veien å gå. Slik kan man unngå høye renter, hvis man klarer å betale tilbake lånet raskt nok. Trenger man lenger nedbetalingstid, på høyere summer, kan forbrukslån være et bedre alternativ.

Hvis man har bestemt seg for å ta opp forbrukslån, bør man ta seg tid til å forhøre seg med flere banker. Man får oversikt over ulike tilbud, slik at man kan velge det mest gunstige lånet. I tillegg kan man benytte tilbud i diskusjoner med banken. Hvis man har valgt seg ut én bank hvor man egentlig ønsker å ta opp lån, kan man forsøke å bruke andre tilbud som pressmiddel for å få enda lavere rente.

Frihet til å velge

  • Man bør forhøre seg om den effektive renten på lånet
  • Velg alltid lånet med lavest rente

Som låntaker har man mange muligheter. Det er i dag slik at man i stor grad kan tilpasse lånet ut i fra hva man har behov for selv. Både kredittlån og forbrukslån er begge lån som man kan ta, uten at man må stille med sikkerhet. Det viktigste er at man setter seg godt inn i betingelsene man går med på, når man signerer lånepapirene. Deretter har man frihet til å bruke pengene på det man måtte ønske.